Fødselshistorie:
Det hele startet med at jeg voknet rundt 05.00 tiden om morgenen og måtte sykt masse på do. Jeg trodde jo ikke på at noe var i gang eller noe. Jeg tenkte faktisk ikke tanken engang! Jeg gikk på do, trodde jeg hadde hard mage. Fikk ikke til å gjøre noe, så gikk å la meg igjen. Sovnet i kanskje 5 minutter før jeg voktet igjen og trodde fortsatt det var hard mage, så prøvde meg på do igjen. Fikk fortsatt ikke ut noe.. Gikk å la meg igjen å merket det at det var virkelig vondt å ligge en liten stund, meen jeg sovnet heldigvis igjen etter at jeg hadde lågge meg litt smerter. ( ikke sånn kjempe vondt ) Sovnet i 1 time ca, så var det bare til at jeg voknet av at magen var helt rar og at det pressa noe sykt i rævva! Jeg hadde fortsatt trua på hard mage å prøvde jo selvfølgelig igjen :) Etter det la jeg meg igjen, og sovnet til 06.30 ca, og da var det ikke sjans! Da var det ikke mulig å ligge. Jeg fikk så vonde smerter at jeg måtte bare stå opp. Prøvde å legge meg på sofaen men det gjorde ikke saken lettere. Etter en stund med smerter ( var ikke sånn kjempevondt ) voktnet kjæresten og såg at jeg bare var helt rar. Han viste ikke at jeg hadde hatt vondt eller noe, så han hadde jo ikke peiling. Jeg hadde ikke noe matlyst og smertene ble bare værre og værre og tettere og tettere. Så gikk jeg på do og da gikk slimproppen!! Hele greia på en gang faktisk. Så ringte jeg fødeavdelinga og hørte, men de sa at " hmm, det var jo merkelig at hele gikk på samme dag, men at jeg skulle ringe på igjen når jeg hadde regelmessige rier. Da viste typen at noe var på gang :) Jeg var ikke helt meg selv, og tenke faktisk ikke over at riene kom regelmessige etterhvert. Kjæresten sa " nå tar du telefonen og teller for hver ri! " Jeg måtte jo bare høre på han, og da etter en liten stund merket vi det at det var 7 - 4 min mellom hver ri. Jeg hadde fortsatt ikke trua på at noe var på gang. Han ba meg ringe føden, såå da gjorde jeg som han sa. Ringte føden og snakket litt med jordmora.. Etter jeg hadde sakt at riene et 7 til 4 min mellom hver, sa hun " Okei, da er det bare å starte å kjøre! ( måtte til Molde ) og om vannet går, er det bare å ringe ambulanse. Jaja, greit det liksom ;p Kjæresten begynnte å stresse litt i det jeg kom å fortalte at vi måtte bare kjøre. Så satte vi oss i bilen og kjørt :) Var jo kollonekjøring i tunnelen, men vi fikk kjøre etter enn sånn egen bil siden det hastet litt. Kjente nesten ikke noe i hele bilturen, eneste når han tok av litt hardt i svingene..
Da vi var framme hilse vi på ei koselig jordmor. Så måtte vi ta sånn ctg eller hva det heter? Der fikk vi vite at det var 6 cm åpning, og at det snart var klart for fødsel! OMG, da startet hjertet å slå dobbelt så fort. Jeg hadde ikke trua på at noe var igjang før hun jordmora kunne fortelle meg at jeg hadde 6 cm åpning, og at hun skjønnte ikke hvordan jeg kunne holdt ut. Da vi gikk til rommet, la jeg meg ned litt.. Merket bare de smertene jeg hadde hjemme enda, og de var ikke så harde :) Så etter en stund ble jeg bedt om å stå litt og det ble bare værre og værre.. For at hun skulle gli ned litt eller hva det var. Så gjorde jeg det, men det var ikke så godt. Så jeg fikk legge meg ned igjen. Da jeg hadde hatt en del smerter som ble bare tettere og tetterte, var planen hennes og ta vannet. Akkurat i det hun skulle stikke i den greier`n gikk faktisk vannet helt av seg selv. Da startet helvette! Pluttselig fikk jeg så lyst til å presse, da var vist pressriene i gang. Det verste som var, jordmora sa " du må holde igjen og ikke presse enda " for at det var ikke helt 10 cm åning enda, og hun var redd for at det ville revne noe grusomt om jeg pressa. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men en ting skal jeg love deg. Det er faen ikke lett å holde igjen ideet du får pressrier! Så hun sa" om du sier : dadadadadadadadaa, skal det bli bedre.. " jeg prøvde å det funka. Etter en stund med å holde igjen, fikk jeg endelig presse!
Ut kom det ei nydelig lita pie <3 Vi hadde ikke peiling på hva som kom ut, så det var utrolig spennende.. Hun hadde navlestrengen rundt halsen og ankelen på foten, så hadde en navlestreng som var veldig lang. Heldigvis gikk alt bra og nå koser vi oss som bare deet!
